Norsk – s. 68
Amalie Skram skrev mye om fattigdom, ekteskap, barndom og kvinnens stilling. Hun skrev også objektivt. Hans Jæger derimot skrev subjektivt, og var også bohem. En bohem er en kunstner som tilhører et miljø som utfordrer samfunnsnormene gjennom utradisjonell livsførsel.

Hos politilegen
1. a) Hun ler av Winther og tiltaler han med fornavn på grunn av at de kjente til hverandre og hadde hatt en form for kontakt.
b) Under undersøkelsen var hun mye roligere enn hun trodde hun ville være. Men etterpå (også litt før) er hun ganske spent og litt nervøs.
c) Hun møter verden med et freidig blikk, for hun har akkurat blitt prostituert idet hun kommer ut til venteværelset. Før undersøkelsen skammet hun seg, mens etter var trykket litt lettet, og hun var for alvor stemplet som prostituert.

2. Forfatteren er veldig detaljert og direkte i skrivemåten sin. Temaet var ikke vanlig på denne tiden og skapte litt blest rundt Albertine.

1 og 2

De tre historiene er hovedhistorien med Karen og postmannen, den andre er haren og reven og den tredje er vinden. Alle disse tre er historier som har samme handling men at de blir uttrykt på ulike måter. De henegr sammen ved at Karen og postføreren er hovedhisorien, mens de to andre er bihistorier.

3. Klimakset er når Karen møter pøstføreren. Da blir det stress og kaos på kroen, i forhold til fra før, hvor det hadde vært veldig rolig.

4. Derfor er Karen en realistisk novelle:

Tendens: Den setter samtidens problemer på dagsorden.

Synsvinkel: Det er tredjepersons synsvinkel i Karen. Den er referende.

Personsbeskrivelse: Beskrivelsene er ganske uviktige, og spiller ikke noen stor rolle i novellen.

Miljøskildring: Naturen er viktig her. De forholder seg lidenskapelig til den, og den beskrives med med positive ord. Naturen er veldig viktig i realismen.

Den industrielle revolusjon


Årsaker:
- Jordbruket ble industrialisert, ploger og såmaskiner ble produsert. Dette skjedde fordi det var så lite effektivt, og skulle man utvikle samfunnet, så man etter bedringer på dette området.
- Folketallet økte, hygienen bedre folk helse, færre døde.
- Jernbaner ga tilgang til flere markeder, etter at flere flyttet til steder der mange bodde.
- Kull ble en viktig energikilde.
- Myndighetene la til rette for dette. Som jeg skriver lenger nede på siden, ble det gikk dødsstraff til de som aksjonerte mot maskinene. Det betød åpenbart at de ønsket en effektivisering og utvikling og er en viktig politisk årsak i denne prosessen.
- Videre kom telefon, samlebåndet og stål og andre materielle ting. Ble et kapitalistisk samfunn.


Resonnement:
Det hele startet med den såkalte engelske hjemmeindustrien. Hjemme spant og sydde de klær og folk fikk ulike måter å gjøre ting på. Det var dette som ifølge boka var utslagsgivende for den industrielle revolusjon. Det skapte et marked. Videre kom spinne- og vevemaskiner som skulle øke produksjonen og gjøre ting mer effektivt. Ploger, såmaskiner og andre hjelpemidler i jordbruket ble industrialisert, ble det lettere for alle. Man slapp å gjøre ting selv og det tok mye kortere tid.
Dette var del en av revolusjonen. Maskinene var skapt, nå skulle det materielle bedres. Telefonen kom, og man kunne ringe. De var store som fjell, men ringe kunne man. Henry Ford oppfant samlebåndet, og blant annet bildeler kunne bli fraktet lettere. Dette førte til at samfunnet endret seg slik at vi fikk et klasseskille. Det ble en mer kapitalistisk styring, en stor markedøkonomi.



Dette fikk selvsagt en virkning på folket. Folk fikk mer penger og det utviklet seg klassesamfunn. Folk fikk bedre hygiene, noe som førte til at man levde lengre, døde senere og økt livskvalitet. Jordbruket var så effektivisert at det ikke ble noen hungersnød. Man greide å brødfø alle, selv om folketallet økte radikalt. Men selv om man skulle tro alt var perfekt på denne tiden; samfunnet utviklet seg, til og med andre steder enn England. Men maskinene hadde selvsagt en bakside. Noen mistet jobbene sine på grunn av maskinene. Det ble bestemt i en lov at såkalte maskinstormere, kunne dømmes til døden hvis de deltok i aksjon mot maskinene.
Kildene jeg brukte vil jeg si er meget troverdig. Historieboka er selvsagt en habil kilde, mens wikipedia vil jeg si er historisk korrekt. Jeg vet at alle kan skrive på wikipedia, noe som fører til at det finnes feil der. Men veldig mye av det som står der stemmer med det i boka, noe som gjør kilden troverdig.

SSB skriver at man på 1800-tallet merket en tydelig økning i gj. snittshøyde i forhold til at landet ble rikere, hus klær, ernæring bedre, bedre komfort. Kostholdet er veldig viktig i pubeteten og spedbarnsalderen. Kostholdet bedres, også i disse periodene. Dette førte til at man rett og slett vokste! I tillegg er man med dårlig kosthold mer mottagelig for infeksjoner. Den økonomiske veksten førte også til lettere tilgang til kosttilskudd og å kjøpe rett mat. Dette har hele veien fra 1800-tallet utviklet seg. Idag kan man velge hvilken kosthold man vil ha, fordi det økonomiske er på plass. Derfor har man stadig blitt høyere årene gjennom. Men mange tror at dette er over nå. Men man vokser fortsatt, bare ikke like mye.