P-ordet!

Parlamentarisme
9. nasjonsbyggingen på 1800-tallet inneholdt mye fra folket. Flagg er et eksempel dette. Thranebevegelsen var at Marcus Thrane tok med seg impulser fra Europa. Han hadde hatt mange opphold i Paris, London mm, og dette gjorde Norge mer spennende. I tillegg ble samene kristnet – og det ble et mer sammensveiset land. Embetsmennene og kongen ble også utfordret av motkulturer, med den kristne lekmannsbevegelsen som den sterkeste. Vi fikk også senere se at kongemakten ble utfordret av Stortinget. Det kom politiske partier, og man fikk nye reformer. Arbeiderne samlet seg også etter hvert, ved å danna organisasjoner som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon.
12. Stikkord om parlamentarismen i Norge
- Montesquieus tanker om å dele opp makten, utøvende, lovgivende og dømmende.
- Venstre innførte det i 1884. Da det ikke ble dannet en ny regjering på grunn av det “negative” Stortingsflertallet, ble kongen satt på saken. Han ble da bedt om å utnevne en regjering, med parlamentarismens far, Johan Sverdrup i spissen. Dette regnes som et gjennombrudd for parlamentarismen i Norge.
Etter hvert som demokratiseringen i Norge førte til radikalisering av Stortinget, og vi fikk parlamentarismen. Venstre sto på “folkesiden” mot kongemakten og var stadig mer imot union. Dette førte til at folk stilte spørsmål ved unionen, og var en av flere saker som førte til oppløsningen i 1905.

Refleksjonsnotat om særemne

Særemne startet med å skrive referater fra alle tre bøkene. Utfordringen her var å unngå oppramsing og ren analyse av bøkene. Dette synes jeg var interessant, derfor valgte jeg krim. Man får lyst til å lese mer, ettersom løsningen ligger gjemt bak mange skjulte spor. Siden bøkene har ulike forfattere, har de også ulike måter å avsløre ting på. Informasjonen ble gitt på ulik måte, noe som gjorde at noen var vanskeligere å tolke enn andre.

Videre har jeg tenkt til å sammenligne måten hovedpersonen gjør ting på. Om personen har spesielle trekk, måter å tenke på eller å løse krimgåter på. Privatlivet til hovedpersonen er også en viktig del av en krimbok. Hvordan dette settes inn i bøkene er også spennende å finne ut av. Det er visse sjangertrekk i krimsjangeren som går igjen i alle bøker. Måten disse blir “forvaltet”, er viktig å finne ut.