Oppgjøret etter 1. verdenskrig
1. Europa var store under 1. verdenskrig. De største landene var involvert og ga verdensdelen stor makt. Men etter krigen ble fredsavtaler forhandlet og landene var mer eller mindre tilbake til utgangspunktet. USA hadde før krigen gjeld til Europa. Etter krigen hadde Europa en gjeld på 10 millioner dollar til USA. Dette første til en ekstrem økonomisk makt, og de regnes som vinnerne av krigen.
2. Frankrikes statsminister Clemenceau mente at Wilsons 14 punkter var tull. Han sa: “Selv Gud nøyde seg med 10”. Dette sa han først og fremst fordi han likte dårlig den idealismen som var vist i de 14 punktene. Men tyskerne likte ikke denne avtalen. Det ble protester, men de kunne ikke gjenoppta krigen, så avtalen ble skrevet under.
3. Da serberne ble drevet ut av sitt eget land av tyskere, bulgarere og østerrikere, ville de danne sin egen stat sammen med kroater og slovenere. Denne staten, Jugoslavia, ble dannet i desember 1918. Både kroatene og slovenerne ville ha så mye makt som mulig, men seberne fikk gjennomslag for det meste. Det toppet seg med at Beograd ble hovedstad. Disse små-konfliktene kan ha sammenheng med Balkan-krigen på 1990-tallet. Alle vil ha mest mulig makt, og da krasjer det etter hvert.
4. Folkeforbundet var en internasjonal organisasjon som ble opprettet i Versailles-traktaten for å fremme nedrustning, ordne opp i uenigheter mellom land og forbedre arbeids- og levekår blant verdens befolkning. Det brøt ut internasjonale tvister mellom partene i Folkeforbundet, og det ble svekket. En faktor for at det ikke ble noen suksess var også at flere stormakter var ikke med. Russland ble utestengt, Tyskland og USA var heller ikke med. Dette førte kanskje til en noe useriøs holdning og det ble ingen suksess.
5. Tyskerne klarte seg akkurat etter 1. verdenskrig. Under Versailles-traktaten ble de omtrent tvunget til å skrive under fredsavtalen med de ti punktene, ettersom det ble truet om å gjenoppta krigen. Dessuten mistet Tyskland landområder til Danmark.
torsdag 16. desember 2010
onsdag 1. desember 2010
Tøm teksten s. 80 Panorama (01.12.10)
1. Vi kaller 1830-årene for språkprogrammenes, ideenes og ideologiens tid. Dette kommer av at det var tiåret da nordmenn diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk.
Vi kaller 1840-årene for dokumentasjonens tid fordi det i dette tiåret ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket.
1850-årene og siste halvdel av 1800-tallet ble kalt iverksettingens tid fordi ideen om et norsk skriftspråk ble satt ut i livet.
2. Det var mye nasjonsbyggingen på 1800-tallet fordi det ble samlet inn nasjonale kulturminner, som f. eks. eventyr og folkemusikk. Språkminner fra det norrøne språket var også relevante opplysninger.
3. Arbeidet med et norsk skriftspråk er nasjonsbyggende arbeid fordi det fører nasjonen sammen, og får sin egen identitet i en annen grad enn før.
4. Aasen var interessert i disse sammenhengene på grunn av at han ville skape noe ekte norsk. Da måtte han ta fra alle dialekter, og det gamle stråket.
Peder Slettingdalen 6. desember kl. 15:50 Rapporter
Tøm teksten side 80
1. 1830-årene var det tiåret da nordmennene diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk, og derfor kalles vi denne perioden språkprogrammene, ideenes og ideologienes tid.
1840-årene kalles dokumentasjonenes tid fordi det ble samlet informasjon om det norske språket.
1850-årene kalles iverksettingens tid fordi da ble ideene om et nytt skriftspråk satt ut i livet.
2. Norge var blitt et mer selvstendig land i 1814 og fikk sin egen grunnlov. Derfor ble det viktig å finne Norges egen identitet med nasjonsbygging.
3. Arbeidet med skriftspråket var nasjonsbyggende arbeid fordi det var en måte å finne det typisk norske på. Aasen gikk rundt i landet og skrev ned hvordan nordmenn pratet og lagde et språk ut ifra informasjonen han fant.
4. Før Norge kom i Union med Danmark hadde man et norrønt språk. Dette språket sto i direkte forbindelse med bygdespråket. Dette var grunnlaget for Aasens arbeid med å samle dialekter i landet og lage et “norskt” språk.
5. Aasen og Knudsens arbeid hadde noen likheter. Bak arbeidet lå det nasjonale motiver – inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken - , demokratiske idealer – etter påvirkning fra den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen, og sosiale interesser – bl.a. gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv, og folkeopplysningstanken fra opplysningstiden. Folket skulle få et skriftspråk de kunne kjenne seg igjen i.
6. Målet med innsamlingsferdene til Ivar Aasen var å få oversikt over ordforrådet og grammatikken i de norske dialektene.
7.
8. På grunnlag av gramatikken og ordboka utarbeidet Aasen et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut, og la det fram i boka Prøver af Landsmaalet i Norge.
9. Knudsens arbeid kalles fornorskingslinjen fordi han bygde et språk ut ifra det danske og fornorsket det. Han byttet ut de bøte konsonantene med de harde. F. eks. blød ble til bløt og bog ble til bok.
10. Aasen og Knudsen ville begge bygge språket sitt på den norske tal, men forskjellen var at Knudsen ønsket å bygge det på “den dannede dagligtale” som den dannede overklassen i byene pratet. Det var for ham “den landsgyldige norske uttale”.
11. Språklig purisme: minst mulig lån fra andre språk og mest mulig hjemlige språktrekk
Språket skulle være mer lydrett enn det
12. I Stockholmmøtet i 1869 diskuterte man ortografiske forhold. På møtet var blant annet Henrik Ibsen og Knud Knudsen. Dette møtet var et av de viktigste hendelsene i arbeidet med språklig skandinavisme.
Vi kaller 1840-årene for dokumentasjonens tid fordi det i dette tiåret ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket.
1850-årene og siste halvdel av 1800-tallet ble kalt iverksettingens tid fordi ideen om et norsk skriftspråk ble satt ut i livet.
2. Det var mye nasjonsbyggingen på 1800-tallet fordi det ble samlet inn nasjonale kulturminner, som f. eks. eventyr og folkemusikk. Språkminner fra det norrøne språket var også relevante opplysninger.
3. Arbeidet med et norsk skriftspråk er nasjonsbyggende arbeid fordi det fører nasjonen sammen, og får sin egen identitet i en annen grad enn før.
4. Aasen var interessert i disse sammenhengene på grunn av at han ville skape noe ekte norsk. Da måtte han ta fra alle dialekter, og det gamle stråket.
Peder Slettingdalen 6. desember kl. 15:50 Rapporter
Tøm teksten side 80
1. 1830-årene var det tiåret da nordmennene diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk, og derfor kalles vi denne perioden språkprogrammene, ideenes og ideologienes tid.
1840-årene kalles dokumentasjonenes tid fordi det ble samlet informasjon om det norske språket.
1850-årene kalles iverksettingens tid fordi da ble ideene om et nytt skriftspråk satt ut i livet.
2. Norge var blitt et mer selvstendig land i 1814 og fikk sin egen grunnlov. Derfor ble det viktig å finne Norges egen identitet med nasjonsbygging.
3. Arbeidet med skriftspråket var nasjonsbyggende arbeid fordi det var en måte å finne det typisk norske på. Aasen gikk rundt i landet og skrev ned hvordan nordmenn pratet og lagde et språk ut ifra informasjonen han fant.
4. Før Norge kom i Union med Danmark hadde man et norrønt språk. Dette språket sto i direkte forbindelse med bygdespråket. Dette var grunnlaget for Aasens arbeid med å samle dialekter i landet og lage et “norskt” språk.
5. Aasen og Knudsens arbeid hadde noen likheter. Bak arbeidet lå det nasjonale motiver – inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken - , demokratiske idealer – etter påvirkning fra den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen, og sosiale interesser – bl.a. gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv, og folkeopplysningstanken fra opplysningstiden. Folket skulle få et skriftspråk de kunne kjenne seg igjen i.
6. Målet med innsamlingsferdene til Ivar Aasen var å få oversikt over ordforrådet og grammatikken i de norske dialektene.
7.
8. På grunnlag av gramatikken og ordboka utarbeidet Aasen et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut, og la det fram i boka Prøver af Landsmaalet i Norge.
9. Knudsens arbeid kalles fornorskingslinjen fordi han bygde et språk ut ifra det danske og fornorsket det. Han byttet ut de bøte konsonantene med de harde. F. eks. blød ble til bløt og bog ble til bok.
10. Aasen og Knudsen ville begge bygge språket sitt på den norske tal, men forskjellen var at Knudsen ønsket å bygge det på “den dannede dagligtale” som den dannede overklassen i byene pratet. Det var for ham “den landsgyldige norske uttale”.
11. Språklig purisme: minst mulig lån fra andre språk og mest mulig hjemlige språktrekk
Språket skulle være mer lydrett enn det
12. I Stockholmmøtet i 1869 diskuterte man ortografiske forhold. På møtet var blant annet Henrik Ibsen og Knud Knudsen. Dette møtet var et av de viktigste hendelsene i arbeidet med språklig skandinavisme.
torsdag 4. november 2010
Imperialisme og kolonisering
1. Imperialisme er at man vil ha makt utover sine egne grenser. Dette henger sammen med kolonisering, økonomiske motiver, strategiske motiver og ideologiske motiver.
2. Medisiner var viktig for imperialistene fordi når man skulle overleve i oversjøiske områder måtte man beskytte seg mot malaria og andre tropesykdommer.
3. Berlinkonferansen var et forhandlingsbord i Berlin i Tyskland hvor stormaktene kunne diskutere “spilleregler” og hvordan de skulle forholde seg i forhold til hverandre når det gjaldt å erobre kolonier i Afrika.
4. Britenes mål var å skaffe seg sammenhengende kolonirike fra Kapp til Kairo, bunn til topp.
5. Frankrike tok kontroll over Vest- og Nord Afrika. Dette gjaldt Algerie, Tunis og Marokko.
6. De tyske koloniene i Afrika var noen områder i sør og øst. Disse plassene var ikke sammenhengende, noen som var ugunstig. Tyskland var for trege ut i kolonikampen.
7. British South Africa Company var et selskap som leitet etter mineraler i Afrika for britene. Dette førte ofte til at det kom mange hvite og bosatte seg i disse områdene.
8. Handelskolonier var der afrikanere produserte råvarer for europeerne.
9. Naturgummi var sevje fra slyngplanter som afrikanerne hentet i jungelen.
10. Britene styrte kolonier indirekte. Det betyr at de bygde på de lokale høvdingmakten som allerede insisterte.
11. Å styre kolonier direkte er å styre dem uten mellomledd, å gjøre de så like stormakten som mulig.
12. Boerne var en gruppe nederlandske folk som bodde helt på sørspissen av Afrika.
13. Sepoyene var de indiske soldatene som gjorde opprør mot Storbritannia da britene ville ta over makten.
14. Indian National Congress var noe som ble stiftet av lærere, journalister og leger. Dette var folk som ville at India ikke bare skulle stå og se på at alle tok over makten, men at flere indere skulle lede landet og ha null diskriminering.
15. Kua var Indias helligste symbol. Da det ble dannet foreninger for å beskytte disse, fikk inderne en samlingsfølelse av kjærlighet, omsorg og velstand.
16. Det som menes med at India var “juvelen i kronen”, er at India var veldig viktig og verdifull for Britene. Britiske handelsmenn tjente stort i India helt side 1500-tallet.
17. Varene europeerne var spesielt interessert etter i Kina var silke, te og porselen.
18. Taipingopprøret var et opprør utført av en stor del fattige bønder og gikk ut på at de ønsket et mer rettferdig samfunn. Det startet sør-vest i Kina i 1850 og varte i 14 år. Konflikten var den mest blodige som fant sted på 1800-tallet og den skal ha kostet i alt 20 millioner mennesker livet.
19. Bokseropprøret var i 1900 da et folk som kalte seg “sannhetens og rettens knyttneve” gjorde opprør og gikk til angrep på kristne. Opprørerne ble kalt boksere av europeerne.
20. Samuraiene var skatteoppkrevere og krigere for høyadelen i Japan. De var en krigerkaste.
21. Japan kom i konflikt med Russland fordi begge landene var interessert i blant annet Korea og Taiwan. Japan vant krigen over Russland, noe som vakte oppsikt.
22. Bakgrunnen for krimkrigen var det langvarige motsetningsforholdet mellom Tyrkia og Russland. Russerne ønsket adgang fra Svartehavet til Middelhavet, og Frankrike og Storbritannia gikk inn på Tyrkias side for at Russerne ikke skulle få innflytelse på Balkanhalvøya og Middelhavet.
23. Russland tok kontroll over deler av Sentral-Asia også: nomadefolket i Kasakhstan, jordbrukerne i Usbekistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Turkmenistan.
24. Monroedoktrinen var lansert av den amerikanske presidenten James Monroe, og gikk ut på USA ville betrakte enhver innblanding i Amerika som en fiendtlig handling. Det var spesielt rettet mot tidligere koloniherrer i Amerika.
25. Abraham Lincoln var en republikaner som ble valgt til president i Amerika i 1860.
26. Homestead act var en lov om at nybyggere kunne få 640 mål jord nesten helt gratis mot å dyrke den.
27. Mexico mistet det nåværende Texas, Arizona, Utah, Nevada og California til Amerikanerne i løpet av 1800-tallet.
28. Det som menes med “onkel Sams bakgård” var statene i Mellom-Amerika og i det karibiske hav, da USA hadde store interesser der.
29. Caudillos var diktatorer som styrte i de Sør-Amerikanske landene mot slutten av 1800-tallet. Disse var eid av jordeierne, som hadde den politiske makten.
30. Det ble revolusjon i Mexico i 1910 fordi noen ville kvitte seg med utenlandsk kapital tok makten. Samtidig bøndene opprør og det endte med at det ble bedre levekår for det fattige flertallet.
2. Medisiner var viktig for imperialistene fordi når man skulle overleve i oversjøiske områder måtte man beskytte seg mot malaria og andre tropesykdommer.
3. Berlinkonferansen var et forhandlingsbord i Berlin i Tyskland hvor stormaktene kunne diskutere “spilleregler” og hvordan de skulle forholde seg i forhold til hverandre når det gjaldt å erobre kolonier i Afrika.
4. Britenes mål var å skaffe seg sammenhengende kolonirike fra Kapp til Kairo, bunn til topp.
5. Frankrike tok kontroll over Vest- og Nord Afrika. Dette gjaldt Algerie, Tunis og Marokko.
6. De tyske koloniene i Afrika var noen områder i sør og øst. Disse plassene var ikke sammenhengende, noen som var ugunstig. Tyskland var for trege ut i kolonikampen.
7. British South Africa Company var et selskap som leitet etter mineraler i Afrika for britene. Dette førte ofte til at det kom mange hvite og bosatte seg i disse områdene.
8. Handelskolonier var der afrikanere produserte råvarer for europeerne.
9. Naturgummi var sevje fra slyngplanter som afrikanerne hentet i jungelen.
10. Britene styrte kolonier indirekte. Det betyr at de bygde på de lokale høvdingmakten som allerede insisterte.
11. Å styre kolonier direkte er å styre dem uten mellomledd, å gjøre de så like stormakten som mulig.
12. Boerne var en gruppe nederlandske folk som bodde helt på sørspissen av Afrika.
13. Sepoyene var de indiske soldatene som gjorde opprør mot Storbritannia da britene ville ta over makten.
14. Indian National Congress var noe som ble stiftet av lærere, journalister og leger. Dette var folk som ville at India ikke bare skulle stå og se på at alle tok over makten, men at flere indere skulle lede landet og ha null diskriminering.
15. Kua var Indias helligste symbol. Da det ble dannet foreninger for å beskytte disse, fikk inderne en samlingsfølelse av kjærlighet, omsorg og velstand.
16. Det som menes med at India var “juvelen i kronen”, er at India var veldig viktig og verdifull for Britene. Britiske handelsmenn tjente stort i India helt side 1500-tallet.
17. Varene europeerne var spesielt interessert etter i Kina var silke, te og porselen.
18. Taipingopprøret var et opprør utført av en stor del fattige bønder og gikk ut på at de ønsket et mer rettferdig samfunn. Det startet sør-vest i Kina i 1850 og varte i 14 år. Konflikten var den mest blodige som fant sted på 1800-tallet og den skal ha kostet i alt 20 millioner mennesker livet.
19. Bokseropprøret var i 1900 da et folk som kalte seg “sannhetens og rettens knyttneve” gjorde opprør og gikk til angrep på kristne. Opprørerne ble kalt boksere av europeerne.
20. Samuraiene var skatteoppkrevere og krigere for høyadelen i Japan. De var en krigerkaste.
21. Japan kom i konflikt med Russland fordi begge landene var interessert i blant annet Korea og Taiwan. Japan vant krigen over Russland, noe som vakte oppsikt.
22. Bakgrunnen for krimkrigen var det langvarige motsetningsforholdet mellom Tyrkia og Russland. Russerne ønsket adgang fra Svartehavet til Middelhavet, og Frankrike og Storbritannia gikk inn på Tyrkias side for at Russerne ikke skulle få innflytelse på Balkanhalvøya og Middelhavet.
23. Russland tok kontroll over deler av Sentral-Asia også: nomadefolket i Kasakhstan, jordbrukerne i Usbekistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Turkmenistan.
24. Monroedoktrinen var lansert av den amerikanske presidenten James Monroe, og gikk ut på USA ville betrakte enhver innblanding i Amerika som en fiendtlig handling. Det var spesielt rettet mot tidligere koloniherrer i Amerika.
25. Abraham Lincoln var en republikaner som ble valgt til president i Amerika i 1860.
26. Homestead act var en lov om at nybyggere kunne få 640 mål jord nesten helt gratis mot å dyrke den.
27. Mexico mistet det nåværende Texas, Arizona, Utah, Nevada og California til Amerikanerne i løpet av 1800-tallet.
28. Det som menes med “onkel Sams bakgård” var statene i Mellom-Amerika og i det karibiske hav, da USA hadde store interesser der.
29. Caudillos var diktatorer som styrte i de Sør-Amerikanske landene mot slutten av 1800-tallet. Disse var eid av jordeierne, som hadde den politiske makten.
30. Det ble revolusjon i Mexico i 1910 fordi noen ville kvitte seg med utenlandsk kapital tok makten. Samtidig bøndene opprør og det endte med at det ble bedre levekår for det fattige flertallet.
onsdag 3. november 2010
Konsulatsaken
Norge og Sverige hadde felles konsulater i utlandet. Norge kunne ha egne konsulater, for det sto i grunnloven. Men de sparte penger på å ha felles med Sverige, men dette endret seg litt på 1890-tallet. For at konsulatene skulle bli bedre for Norge, måtte de kjenne Norge bedre. Både innenfor næringslivet og handelsflåten. Venstre gikk for å løse denne saken. Og etter at Christian Michelsen vant valget med Samlingspartiet, kom svenskene med et forslag om egne konsulater, men svensk utenriksminister. Dette godtok ikke nordmennene, og Christian Michelsen ble statsminister og “Ut av unionen!” var det nye slagordet.
Unionsoppløsningen
Den ble erklært 7. juni. Konsulatsaken er en viktig del av unionsoppløsningen. Videre var maktkampen mellom Konge og Storting. Dette startet med at kongen måtte ha tillit hos flertallet i Stortinget for å vedta ulike lover og handlinger. At Norge feiret 17. mai irriterte også svenskekongen. Kiel-traktaten ble mottatt negativt i Norge, og prins Christian Fredrik stilte seg i spissen for selvstendighet. Videre godtok svenskekongen at Norge fikk beholde egen grunnlov og indre selvstyre mot at den nye norske kongen var svensk. Norge og Sverige fikk også etter hvert separate lovverk.
Norge og Sverige hadde felles konsulater i utlandet. Norge kunne ha egne konsulater, for det sto i grunnloven. Men de sparte penger på å ha felles med Sverige, men dette endret seg litt på 1890-tallet. For at konsulatene skulle bli bedre for Norge, måtte de kjenne Norge bedre. Både innenfor næringslivet og handelsflåten. Venstre gikk for å løse denne saken. Og etter at Christian Michelsen vant valget med Samlingspartiet, kom svenskene med et forslag om egne konsulater, men svensk utenriksminister. Dette godtok ikke nordmennene, og Christian Michelsen ble statsminister og “Ut av unionen!” var det nye slagordet.
Unionsoppløsningen
Den ble erklært 7. juni. Konsulatsaken er en viktig del av unionsoppløsningen. Videre var maktkampen mellom Konge og Storting. Dette startet med at kongen måtte ha tillit hos flertallet i Stortinget for å vedta ulike lover og handlinger. At Norge feiret 17. mai irriterte også svenskekongen. Kiel-traktaten ble mottatt negativt i Norge, og prins Christian Fredrik stilte seg i spissen for selvstendighet. Videre godtok svenskekongen at Norge fikk beholde egen grunnlov og indre selvstyre mot at den nye norske kongen var svensk. Norge og Sverige fikk også etter hvert separate lovverk.
søndag 24. oktober 2010
P-ordet!
Parlamentarisme
9. nasjonsbyggingen på 1800-tallet inneholdt mye fra folket. Flagg er et eksempel dette. Thranebevegelsen var at Marcus Thrane tok med seg impulser fra Europa. Han hadde hatt mange opphold i Paris, London mm, og dette gjorde Norge mer spennende. I tillegg ble samene kristnet – og det ble et mer sammensveiset land. Embetsmennene og kongen ble også utfordret av motkulturer, med den kristne lekmannsbevegelsen som den sterkeste. Vi fikk også senere se at kongemakten ble utfordret av Stortinget. Det kom politiske partier, og man fikk nye reformer. Arbeiderne samlet seg også etter hvert, ved å danna organisasjoner som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon.
12. Stikkord om parlamentarismen i Norge
- Montesquieus tanker om å dele opp makten, utøvende, lovgivende og dømmende.
- Venstre innførte det i 1884. Da det ikke ble dannet en ny regjering på grunn av det “negative” Stortingsflertallet, ble kongen satt på saken. Han ble da bedt om å utnevne en regjering, med parlamentarismens far, Johan Sverdrup i spissen. Dette regnes som et gjennombrudd for parlamentarismen i Norge.
Etter hvert som demokratiseringen i Norge førte til radikalisering av Stortinget, og vi fikk parlamentarismen. Venstre sto på “folkesiden” mot kongemakten og var stadig mer imot union. Dette førte til at folk stilte spørsmål ved unionen, og var en av flere saker som førte til oppløsningen i 1905.
9. nasjonsbyggingen på 1800-tallet inneholdt mye fra folket. Flagg er et eksempel dette. Thranebevegelsen var at Marcus Thrane tok med seg impulser fra Europa. Han hadde hatt mange opphold i Paris, London mm, og dette gjorde Norge mer spennende. I tillegg ble samene kristnet – og det ble et mer sammensveiset land. Embetsmennene og kongen ble også utfordret av motkulturer, med den kristne lekmannsbevegelsen som den sterkeste. Vi fikk også senere se at kongemakten ble utfordret av Stortinget. Det kom politiske partier, og man fikk nye reformer. Arbeiderne samlet seg også etter hvert, ved å danna organisasjoner som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon.
12. Stikkord om parlamentarismen i Norge
- Montesquieus tanker om å dele opp makten, utøvende, lovgivende og dømmende.
- Venstre innførte det i 1884. Da det ikke ble dannet en ny regjering på grunn av det “negative” Stortingsflertallet, ble kongen satt på saken. Han ble da bedt om å utnevne en regjering, med parlamentarismens far, Johan Sverdrup i spissen. Dette regnes som et gjennombrudd for parlamentarismen i Norge.
Etter hvert som demokratiseringen i Norge førte til radikalisering av Stortinget, og vi fikk parlamentarismen. Venstre sto på “folkesiden” mot kongemakten og var stadig mer imot union. Dette førte til at folk stilte spørsmål ved unionen, og var en av flere saker som førte til oppløsningen i 1905.
onsdag 13. oktober 2010
Refleksjonsnotat om særemne
Særemne startet med å skrive referater fra alle tre bøkene. Utfordringen her var å unngå oppramsing og ren analyse av bøkene. Dette synes jeg var interessant, derfor valgte jeg krim. Man får lyst til å lese mer, ettersom løsningen ligger gjemt bak mange skjulte spor. Siden bøkene har ulike forfattere, har de også ulike måter å avsløre ting på. Informasjonen ble gitt på ulik måte, noe som gjorde at noen var vanskeligere å tolke enn andre.
Videre har jeg tenkt til å sammenligne måten hovedpersonen gjør ting på. Om personen har spesielle trekk, måter å tenke på eller å løse krimgåter på. Privatlivet til hovedpersonen er også en viktig del av en krimbok. Hvordan dette settes inn i bøkene er også spennende å finne ut av. Det er visse sjangertrekk i krimsjangeren som går igjen i alle bøker. Måten disse blir “forvaltet”, er viktig å finne ut.
Særemne startet med å skrive referater fra alle tre bøkene. Utfordringen her var å unngå oppramsing og ren analyse av bøkene. Dette synes jeg var interessant, derfor valgte jeg krim. Man får lyst til å lese mer, ettersom løsningen ligger gjemt bak mange skjulte spor. Siden bøkene har ulike forfattere, har de også ulike måter å avsløre ting på. Informasjonen ble gitt på ulik måte, noe som gjorde at noen var vanskeligere å tolke enn andre.
Videre har jeg tenkt til å sammenligne måten hovedpersonen gjør ting på. Om personen har spesielle trekk, måter å tenke på eller å løse krimgåter på. Privatlivet til hovedpersonen er også en viktig del av en krimbok. Hvordan dette settes inn i bøkene er også spennende å finne ut av. Det er visse sjangertrekk i krimsjangeren som går igjen i alle bøker. Måten disse blir “forvaltet”, er viktig å finne ut.
mandag 20. september 2010
Norsk – s. 68
Amalie Skram skrev mye om fattigdom, ekteskap, barndom og kvinnens stilling. Hun skrev også objektivt. Hans Jæger derimot skrev subjektivt, og var også bohem. En bohem er en kunstner som tilhører et miljø som utfordrer samfunnsnormene gjennom utradisjonell livsførsel.
Hos politilegen
1. a) Hun ler av Winther og tiltaler han med fornavn på grunn av at de kjente til hverandre og hadde hatt en form for kontakt.
b) Under undersøkelsen var hun mye roligere enn hun trodde hun ville være. Men etterpå (også litt før) er hun ganske spent og litt nervøs.
c) Hun møter verden med et freidig blikk, for hun har akkurat blitt prostituert idet hun kommer ut til venteværelset. Før undersøkelsen skammet hun seg, mens etter var trykket litt lettet, og hun var for alvor stemplet som prostituert.
2. Forfatteren er veldig detaljert og direkte i skrivemåten sin. Temaet var ikke vanlig på denne tiden og skapte litt blest rundt Albertine.
Amalie Skram skrev mye om fattigdom, ekteskap, barndom og kvinnens stilling. Hun skrev også objektivt. Hans Jæger derimot skrev subjektivt, og var også bohem. En bohem er en kunstner som tilhører et miljø som utfordrer samfunnsnormene gjennom utradisjonell livsførsel.
Hos politilegen
1. a) Hun ler av Winther og tiltaler han med fornavn på grunn av at de kjente til hverandre og hadde hatt en form for kontakt.
b) Under undersøkelsen var hun mye roligere enn hun trodde hun ville være. Men etterpå (også litt før) er hun ganske spent og litt nervøs.
c) Hun møter verden med et freidig blikk, for hun har akkurat blitt prostituert idet hun kommer ut til venteværelset. Før undersøkelsen skammet hun seg, mens etter var trykket litt lettet, og hun var for alvor stemplet som prostituert.
2. Forfatteren er veldig detaljert og direkte i skrivemåten sin. Temaet var ikke vanlig på denne tiden og skapte litt blest rundt Albertine.
onsdag 15. september 2010
1 og 2
De tre historiene er hovedhistorien med Karen og postmannen, den andre er haren og reven og den tredje er vinden. Alle disse tre er historier som har samme handling men at de blir uttrykt på ulike måter. De henegr sammen ved at Karen og postføreren er hovedhisorien, mens de to andre er bihistorier.
3. Klimakset er når Karen møter pøstføreren. Da blir det stress og kaos på kroen, i forhold til fra før, hvor det hadde vært veldig rolig.
4. Derfor er Karen en realistisk novelle:
Tendens: Den setter samtidens problemer på dagsorden.
Synsvinkel: Det er tredjepersons synsvinkel i Karen. Den er referende.
Personsbeskrivelse: Beskrivelsene er ganske uviktige, og spiller ikke noen stor rolle i novellen.
Miljøskildring: Naturen er viktig her. De forholder seg lidenskapelig til den, og den beskrives med med positive ord. Naturen er veldig viktig i realismen.
De tre historiene er hovedhistorien med Karen og postmannen, den andre er haren og reven og den tredje er vinden. Alle disse tre er historier som har samme handling men at de blir uttrykt på ulike måter. De henegr sammen ved at Karen og postføreren er hovedhisorien, mens de to andre er bihistorier.
3. Klimakset er når Karen møter pøstføreren. Da blir det stress og kaos på kroen, i forhold til fra før, hvor det hadde vært veldig rolig.
4. Derfor er Karen en realistisk novelle:
Tendens: Den setter samtidens problemer på dagsorden.
Synsvinkel: Det er tredjepersons synsvinkel i Karen. Den er referende.
Personsbeskrivelse: Beskrivelsene er ganske uviktige, og spiller ikke noen stor rolle i novellen.
Miljøskildring: Naturen er viktig her. De forholder seg lidenskapelig til den, og den beskrives med med positive ord. Naturen er veldig viktig i realismen.
torsdag 9. september 2010
Den industrielle revolusjon
Årsaker:
- Jordbruket ble industrialisert, ploger og såmaskiner ble produsert. Dette skjedde fordi det var så lite effektivt, og skulle man utvikle samfunnet, så man etter bedringer på dette området.
- Folketallet økte, hygienen bedre folk helse, færre døde.
- Jernbaner ga tilgang til flere markeder, etter at flere flyttet til steder der mange bodde.
- Kull ble en viktig energikilde.
- Myndighetene la til rette for dette. Som jeg skriver lenger nede på siden, ble det gikk dødsstraff til de som aksjonerte mot maskinene. Det betød åpenbart at de ønsket en effektivisering og utvikling og er en viktig politisk årsak i denne prosessen.
- Videre kom telefon, samlebåndet og stål og andre materielle ting. Ble et kapitalistisk samfunn.
Resonnement:
Det hele startet med den såkalte engelske hjemmeindustrien. Hjemme spant og sydde de klær og folk fikk ulike måter å gjøre ting på. Det var dette som ifølge boka var utslagsgivende for den industrielle revolusjon. Det skapte et marked. Videre kom spinne- og vevemaskiner som skulle øke produksjonen og gjøre ting mer effektivt. Ploger, såmaskiner og andre hjelpemidler i jordbruket ble industrialisert, ble det lettere for alle. Man slapp å gjøre ting selv og det tok mye kortere tid.
Dette var del en av revolusjonen. Maskinene var skapt, nå skulle det materielle bedres. Telefonen kom, og man kunne ringe. De var store som fjell, men ringe kunne man. Henry Ford oppfant samlebåndet, og blant annet bildeler kunne bli fraktet lettere. Dette førte til at samfunnet endret seg slik at vi fikk et klasseskille. Det ble en mer kapitalistisk styring, en stor markedøkonomi.
Dette fikk selvsagt en virkning på folket. Folk fikk mer penger og det utviklet seg klassesamfunn. Folk fikk bedre hygiene, noe som førte til at man levde lengre, døde senere og økt livskvalitet. Jordbruket var så effektivisert at det ikke ble noen hungersnød. Man greide å brødfø alle, selv om folketallet økte radikalt. Men selv om man skulle tro alt var perfekt på denne tiden; samfunnet utviklet seg, til og med andre steder enn England. Men maskinene hadde selvsagt en bakside. Noen mistet jobbene sine på grunn av maskinene. Det ble bestemt i en lov at såkalte maskinstormere, kunne dømmes til døden hvis de deltok i aksjon mot maskinene.
Kildene jeg brukte vil jeg si er meget troverdig. Historieboka er selvsagt en habil kilde, mens wikipedia vil jeg si er historisk korrekt. Jeg vet at alle kan skrive på wikipedia, noe som fører til at det finnes feil der. Men veldig mye av det som står der stemmer med det i boka, noe som gjør kilden troverdig.
SSB skriver at man på 1800-tallet merket en tydelig økning i gj. snittshøyde i forhold til at landet ble rikere, hus klær, ernæring bedre, bedre komfort. Kostholdet er veldig viktig i pubeteten og spedbarnsalderen. Kostholdet bedres, også i disse periodene. Dette førte til at man rett og slett vokste! I tillegg er man med dårlig kosthold mer mottagelig for infeksjoner. Den økonomiske veksten førte også til lettere tilgang til kosttilskudd og å kjøpe rett mat. Dette har hele veien fra 1800-tallet utviklet seg. Idag kan man velge hvilken kosthold man vil ha, fordi det økonomiske er på plass. Derfor har man stadig blitt høyere årene gjennom. Men mange tror at dette er over nå. Men man vokser fortsatt, bare ikke like mye.
mandag 30. august 2010
Tøm teksten s. 68 (Norsk)
1. Siste del av 1800-talletet store hamskiftet betyr at Norge forandret seg stort. Urbaniseringen tok av og landet ble mer industrialisert. Nye samfunnsklasser vokste også frem.
2. Liberialisme er en ideologi som fremhever den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle. Sosialistene vil at materielle og økonomiske forhold skal styre samfunnsutviklingen.
3. Darwinismen gikk ut på at all utvikling var en stadig kamp for tilværelsen og hadde foregått i millioner av år. De sterkeste og mest skikket, overlevde.
4. Det naturvitenskapelige synet på tilværelsen ble svært utbredt. Bare det som kunne registreres, måles, veies og systematiseres i den fysisk sansbare verden, var objektivt og sant. Alt annet var metafysisk spekulasjon. Resultatene skulle kunne dokumenteres og kontrolleres. Dette er positivisme.
torsdag 26. august 2010
Fakta rundt 1814
1. Opplysningtiden gikk ut på å få frem fornuft og optimisme. Man skulle utdanne så mange som overhodet mulig. Man skulle utvikle seg stort innenfor vitenskap, teknikk og moral, og det siviliserte samfunnet skulle spre kunnskap. Tankene deres var aktuelle til alle tider, de var universelle.
21. Dette var fordi jakobinerne begynte å anklage hverandre for å forråde revolusjonen. Dette kom etter at misforståelseroppsto ved at forsamlingene ikke snakket sammen.
25. Storbritannia var imot Frankrike og Napoleon ville invadere Storbritannia. Striden mellom Storbritannia og Frankrike trakk Norge-Danmark inn i krigen. Storbritannia fryktet at Frankrike ville ta den norsk-danske skipsflåten, så de gjorde det selv etter at franskmennene hadde blitt avvist av Noge-Danmark. Blokkeringer mm. førte til en stor påkjenning for nordmenn og dansker.
26. Karl Johan ble tronarving i Sverige ved at han ville sikre Norge og håpet på hjelp fra Napoleon. Dette fikk han ikke, og spurte derfor hans fiender. Dermed fikk han en avtale med Russland, Østerrike, Storbritannia og Preussen. Han fikk Norge i belønning hvis han bidro med svenske styrker mot Napoleon. Dette gjorde han og satt igjen med Norge.
28. Kristian Fredrik fikk denne støtten fordi han godtok folkesuverenitetsprinsippet og lot seg velde til norsk konge etter at en grunnlov var utarbeidet.
29. Leder fro selvstendighetsprinsippet var Christian Magnus Falsen, leder for Unionspartiet var grev Wedel Jarsberg.
30. Grunnloven bygde på at Norge skulle være et konstitusjonelt kongedømme som bygde på folkesuverenitetsprinsippet, maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamling og domstol(som i USA). Kristian Fredrik ble i tillegg konge.
31. Stormaktene sa til Kristian Fredrik at Kielfreden skulle følges, og at han skulle trekke seg som konge. Norge skulle heller ikke være i union med Sverige. Kristian Fredrik skjønte at spillet var tapt og ville ikke sende ut en liten hær som ville blitt knust. Det førte til at Karl Johan forlangte at Kristian Fredrik skulle forlate landet etter å ha skrevet ut valg til et nytt storting som Karl Johann kunne forhandle med.
Abonner på:
Innlegg (Atom)