Konsulatsaken
Norge og Sverige hadde felles konsulater i utlandet. Norge kunne ha egne konsulater, for det sto i grunnloven. Men de sparte penger på å ha felles med Sverige, men dette endret seg litt på 1890-tallet. For at konsulatene skulle bli bedre for Norge, måtte de kjenne Norge bedre. Både innenfor næringslivet og handelsflåten. Venstre gikk for å løse denne saken. Og etter at Christian Michelsen vant valget med Samlingspartiet, kom svenskene med et forslag om egne konsulater, men svensk utenriksminister. Dette godtok ikke nordmennene, og Christian Michelsen ble statsminister og “Ut av unionen!” var det nye slagordet.

Unionsoppløsningen
Den ble erklært 7. juni. Konsulatsaken er en viktig del av unionsoppløsningen. Videre var maktkampen mellom Konge og Storting. Dette startet med at kongen måtte ha tillit hos flertallet i Stortinget for å vedta ulike lover og handlinger. At Norge feiret 17. mai irriterte også svenskekongen. Kiel-traktaten ble mottatt negativt i Norge, og prins Christian Fredrik stilte seg i spissen for selvstendighet. Videre godtok svenskekongen at Norge fikk beholde egen grunnlov og indre selvstyre mot at den nye norske kongen var svensk. Norge og Sverige fikk også etter hvert separate lovverk.