Tøm teksten s. 104 og oppgave 1-3 s. 314

10. Freuds teorier får betydning for forfatternes fremstilling av litterære personer. Han utfordrer det etablerte synet, og tror på det ubevisste sjeleliv. Personene har gjerne en rasjonell og kontrollerbar side, og en ukontrollerbar. Freuds psykoanalyse fikk stor betydning.
11. kjennetegnet til 30-talls romaner er psykologiske romaner, der personene er overlatt til seg selv.
12. Aksel Sandemose har skrevet “En flyktning krysser sitt spor”. Her gir han oppveksten skylden for at et mord blir begått. Han skildrer mannsverdenen med samfunnsmessige og psykologiske skildringer.
13. Stram of consciousness er bevissthetsstrøm, og betegner den konstante strømmen av vekslende tanker og følelser som et menneske har i bevisst tilstand. James Joyce og Knut Hamsuns Sult er gode eksempler på dette.
14. Virginia Woolf er en kjent feminist, forfatter og essayist. Hun skrev “Et eget rom” som er regnet som et av 1900-tallets viktigste feministiske bidrag. Typisk for hennes skrivestil er å følge flere personer. Og man får presentert et bestemt øyeblikk fra ulike synsvinkler. Hun bruker mye indre dialog og mye tankesprang.
15. Kafkask er en stil som er typisk for Franz Kafka. Det er snakk om tekster som uttrykker angst og fremmedfølelse. Verden synes å være en ubegripelig labyrint, der menneskene er brikker i et spill de ikke kan reglene for. Folk prøver å finne svar, men blir stanset av regler og lover.
16. a) Ernest Hemingway er en historieforteller som skriver kort og nøkternt. Enkel oppbygning og det er mye dialoger. Det er lite forklaringer, men mye sanseuttrykk. Har skrevet “Og solen går sin gang”.
Karen Blixen var en annen historieforteller. Hun er mer fantasifull med forvekslinger og mysterier. Lett språk, men med røtter fra eventyr og myter. Det gis ikke en enkel beskrivelse av personer, men heller hvilket inntrykk andre har av dem. Har skrevet blant annet “Min afrikanske farm”.
b) Hemingway brukte Top of the iceberg-teknikken. Den gikk ut på å skjule ting mellom linjene, det vil si å bruke dyp forståelse i teksten. Det skaper stor spenning, og man kan tolke ting på ulike måter. To eksempler på dette er Cora Sandels “Kunsten å myrde” og Alexander Kiellands “Karen”.
17. Eksempler på modernistiske lyrikere:
- Herman Wildenvey
- Olaf Bull
- Rolf Jacobsen
- Claes Gill
- Halldis Moren Vesaas
- Inger Hagerup
- Nordahl Grieg
Utenlandske:
- Guillaume Apollinaire
- Ezra Pound
- Thomas Sterns Eliot
18. Dikt om kjærlighet, livet og døden kalles sentrallyrikk. Dette er fordi det er sentrale motiver og temaer i lyrikken til alle tider. Et eksempel er "Selma" av Herman Wildenvey. En annen sentrallyriker er Olaf Bull.

Ditt og datt

1. Bilder som illustrerer 1900-1945:
"Top of the iceberg"
src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLEQqx6bl05NKwoqww_zfLCIAKs3M5aWyq1AlquiuVDSse6fDTSa8zYny8jbQmMsLspFEbmbf9iP_JWq4VphKSVdQgH19e8lLp9fSVMzq5ctzDim91RKr3qwEwMGBDWR6FnSTGJee8/s320/wq-iceberg-underwater.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5570933188530027026" />

Surrealisme


Sentrallyrikk


Franz Kafka




2. Modernistiske dikt er frie dikt. Man åpner en ny tid, og bryter med gamle tradisjoner. Går imot historiske konvensjoner, og fremmer menneskets evne til å skape.




1. Som jeg skrev i oppgavene over, så skriver Sandemose at oppveksten har mye å si. At oppveksten kan være skyld i blant annet mord, noe som skjer i dette tilfellet. At man blir påvirket av familie, miljø og arv og at det former man som person. Han kommenterer ungdommer som om det er negativt, setter dem i et dårlig ly. Om dette er tilfeldig eller ikke er ikke lett å si, men det tyder på at samfunnet har endret seg og at det utvikler ungdommene til noe negativt.
2. Janteloven er negativ og at vi tror at vi er best. Jeg tror ikke dette gjelder i Norge. Selv om det regjerer i noen miljøer, tror jeg ikke dette er en påstand som passer Norge.
3. - Man skal elske og respektere sin medmennesker
- Man skal tro på seg selv
- Man skal sette seg likt med andre og leve i pakt med naturen

Den russiske revolusjon

Den russiske revolusjon


I Russland var det tsarene som hadde styrt i flere tiår. Tsaren og hans medsammensvorne ville ha mer makt, samtidig som et demokrati ikke skulle innføres. Moderne industri skulle gi landet noe nytt. Undertrykkelse og store klasseforskjeller gjorde at mange ungdommer sluttet seg til revolusjonære partier. Dette utviklet seg stadig mer. Bønder stormet adelens gods og delte landområder seg imellom, og soldater nektet å skyte mot demonstranter. Tsarveldet var slutt. Den nye regjeringen ville demokratisere landet, men fikk ikke helt folkets makt etter mye misnøye de siste årene. Derfor gikk folk sammen å dannet egne råd. Lenin fikk med seg folket og fikk mer og mer makt. Han hadde egne politistyrker som kartla og arresterte motstandere, noe som gjorde arbeidet hans enklere. Dette ble via “det røde armè” en viktig brikke i det store puslespillet som utgjorde kommunisme.
Man deler opp revolusjonen i to, februar-revolusjonen og oktober-revolusjonen. Februar-revolusjonen var da det ble opptøyer da et stort antall innbyggere angrep politi og soldater. Oktober-revolusjonen var starten på kommunismen, der man mente at revolusjonen kom planlagt for å oppnå revolusjon og utvikling mot det kommunistiske. Bolsjeviker var medlemmer av Lenins arbeiderparti og som hadde majoritet.
Leninisme er bygget på marxismen av Marx og Engels, videreført av lenin. Det er Lenins modell for sosialisme i Sovjet, hvordan han ville videreføre marxismen slik at det ville fungere i Sovjet.
Lenin ville det beste for folket ved å innføre kommunisme. Han skjøt anarkister og hadde selvsagt ikke sitt på det tørre. Stalin tenkte mest på seg selv og skjøt alle. Hadde neppe en god mening med det han gjorde.
Stalinisme er definisjonen på en videre kommunisme og et totalitært samfunn. Regimet Stalin hadde ved å drepe og drive slavedrift. Han mente selv han tok Lenins tanker videre, men er nok enda mer grotesk og skadende.
At Sovjet ble en totalitær stat betyr at man ikke kunne tenke annerledes. For eksempel i Norge hvor vi har sosialdemokrati, ville kanskje en Frp-er blitt skutt om han hadde ytret sine meninger. Det er ikke rom for annerledes tenkning. Mange mener Cuba og Burma er totalitære samfunn den dag i dag.

Forelesning om modernismen av Elin Marie Voie 17.01.11

Modernismen er et paraplybegrep for en lang rekke kunstretninger og stilarter som gjør seg gjeldende i første halvdel av 1900-tallet. Kunsten bryter radikalt med tidligere tiders normer og former for kunst – spesielt med realismens virkelighetsforståelse. Modernismen blir et opprør mor tradisjonene.

Det finnes også ulike modernistiske retninger. Ekspresjonisme uttrykker kunstnerens innerste følelser, i en forvridd fremstilling av verden. Kubisme ble brukt til å forme naturen ved geometriske figurer. Surrealistisk kunst inspirert av det ubevisste. Dadaisme er kulturelle bevegelser. Anarki og kynisme preget dette. Futurisme er fremtidsrettet, hvor blant annet fart og teknologi var i sentrum.
Modernisme, modernitet og det moderne prosjekt er familiære begreper. Modernisme bryter med tidens kunst og er fremtidsoptimisme. Modernitet er betegnelsen på fremtidsoptimismen som kommer etter renessansen, en sekulariseringsprosess, opprør mot den absolutte sannhet.Det moderne prosjekt handler om å strekke seg etter frihet, fornuft, opplysning og fremskrittet.
Den nye virkeligheten er samfunnsutvikling: verdenskriger, fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, atomtrussel og kald krig. Lett å komme med ideologi som fascismen som er en “lett utvei”, dette som var utspringet.
Den nye verden oppleves som kaotisk og uforståelig. Det råder etter hvert en fremtidspessimisme og eksistensiell krisetilstand. Kunsten skulle speile den nye kaotiske og uoversiktlige verden. For å gjøre det måtte kunstnerne ta i bruk et nytt formspråk.

Den moderne romanen beskriver indre tilstander i større grad enn ytre handlinger. Temaer som fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende. Kronologien brytes og det eksperimenteres med fortelleroller og synsvinkelbruk. Stream of consiousness – fortellermåte der usammenhengende tanker strømmer gjennom romanfigurens bevissthet. James Joyce – Ulysses.
Den moderne lyrikken bryter med alle slags etablerte normer for diktet. Fri rytme – uten rim med nye ukonvensjonelle emner fra den moderne verden. Språkbruken er frigjort fra alle regler og det brukes sterke og overraskende bilder
Marcel Duchamp (1887-1968), fantastisk kunstner! Se her

Modernismen i norsk litteratur ser man i Sult av Hamsun og i Obstfelders dikt. Gjennombruddet kom etter 2. verdenskrig mest innenfor lyrikken. I romanene til Vesaas, Borgen, Sandemose finner vi modernistiske trekk og senere også Dag Solstad. Rolf Jacobsen og Claes Gill skriver modernistiske dikt i 30-årene. Etter krigen og særlig på 60-tallet får vi mange modernistiske lyrikere.


Eskpresjonisme handler om å formidle sterke indre, ofte angstfylte opplevelser, i et spontant og intuitivt formspråk. Naturen og omgivelsene blir omformet slik at den speiler kunstnerens sinn. (Munchs bilder)