Historieoppgave

Min problemstilling er hvordan Hitler kom til makten.

Oppgaver til tre tekster i Panorama, 16.03.11

Tekst 1:
Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger (Dag Solstad, fra Svingstol, 1967)

1. "Vi" i teksten er samfunnet. Forandringer er at man ikke skal gjøre ting så vanskelig, men konkrete og enkle ting.

2. Mennesker er mest kreative som barn. Derfor tror jeg forfatteren mener at et barn sier ting direkte og rett fra levra, men at de mener noe annet. De vet ikke alltid hvilke ting som henger sammen, derfor henger ikke alltid det de sier på greip.

3. Teksten er ikke enkel og lett, men kreativ og "barneaktig". Slik sett er har den skjønnlitterære trekk. Samtidig her det litt sakprosa og livet.


Kjærlighet (Hanne Ørstavik, Kjærlighet, 1997)

1. Jon prøver å høre motorlyden fra bilen. Men han ser ut av vinduet der moren skal komme.
a) Åpne øyne, stirre og blunke.
b) Jon stirrer ut av vinduet, og blunker vilt samtidig han prøver å holde øynene konstant åpne.

2. Vibeke virker ikke veldig medfølende ovenfor Jon, og Jon venter på moren.
a) Han setter pris på henne og venter veldig på henne.
b) Hun er opptatt av seg selv.

3.
a) Hun stryker håret sitt, og liker det selv. På slutten ber hun Jon stryke håret hennes.
b) Nærkontakt?


Fatso (Lars Ramslie, fra Fatso, 2004)

1. Hovedpersonens problem er dårlig selvtillit. Han hater seg selv!

2. Det blir fremstilt subjektivt. At dårlig selvtillit og negativitet er en selvfølge.

3. Teksten er jo ekstremt negativ, språket er også det. Blir lei meg av å lese den!

4. Han er så bundet oppi sin egen tanke at han er feit og kjedelig, at han tror alle mener det.

5. Hvis boken ikke handler om at ting blir bedre, synes jeg det er rart. Hovedpersonen innser nok at ikke alle hater han.

6. Mange gutter har kanskje ofte dårlig selvtillit på samme måten som Rino. Siden gutter liker den, regner jeg med at det endrer seg til det positive.

Tøm teksten s. 165, 14.03.11

1. Det som karakteriserer norsk språkhistorie de siste 10-15 årene er at interessen er forskjøvet fra det sørnorske til det flerkulturelle og flerspråklige norske samfunnet.
- Samnorskpolitikker er erklært død
- Mot strammere skriftspråknormer
- Et nytt flerspråklig samfunn
- Tradisjonell og ny personnavnskikk
- Dialekt på alle samfunnsarenaer
- Nye importord og fremmed påvirkning
2. I 2002 kan vi si at samnorskpolitikkel døde fordi Stortinget vedtok å oppheve denne tilnærmingsparagrafen som handlet om å sammensveise de to skriftlige språkene våre. Dette var det formelle punktum for samnorskpolitikken.
3. Skillet mellom hovedformer og sideformer ble tatt bort i bokmål i 2005, så nå har vi kun hovedform her. I nynorsk er det fremdeles et skille her.
4. Språkrådet vil ha enklere nynorsk. Dette er fordi det er lettere å bruke en språklig norm som ikkje har sideformer og for stor valgfrihet.
5. I Norge har språket mange input. Kebab-norsk er slang i Norge. Svenske og engelske ord er også populært. Franske ord som entrecote er også populært.
6. Importord finner vi overalt. Mest utbredt er i de yngre kretser, der inputen er oftere og meir kreativ.
7. Mest populære namn i Norge i 2006 var Jonas, Mathias og Alexander. De kommer frå henholdsvis kristendommen, kristendommen og gresk. Enda et eksempel på at samfunnet blir internasjonalt.
8. Forkortelser og uttale-skrift er utbredt i SMS-verdenen. Slang-ord er mye brukt her.
9. Ti ord som er kommet inn i Norge de siste 20 årene:
Computer, chips, keyboard, harddisk, Internett, display, software, printer, modem, skateboard.