Tøm teksten s. 165, 14.03.11

1. Det som karakteriserer norsk språkhistorie de siste 10-15 årene er at interessen er forskjøvet fra det sørnorske til det flerkulturelle og flerspråklige norske samfunnet.
- Samnorskpolitikker er erklært død
- Mot strammere skriftspråknormer
- Et nytt flerspråklig samfunn
- Tradisjonell og ny personnavnskikk
- Dialekt på alle samfunnsarenaer
- Nye importord og fremmed påvirkning
2. I 2002 kan vi si at samnorskpolitikkel døde fordi Stortinget vedtok å oppheve denne tilnærmingsparagrafen som handlet om å sammensveise de to skriftlige språkene våre. Dette var det formelle punktum for samnorskpolitikken.
3. Skillet mellom hovedformer og sideformer ble tatt bort i bokmål i 2005, så nå har vi kun hovedform her. I nynorsk er det fremdeles et skille her.
4. Språkrådet vil ha enklere nynorsk. Dette er fordi det er lettere å bruke en språklig norm som ikkje har sideformer og for stor valgfrihet.
5. I Norge har språket mange input. Kebab-norsk er slang i Norge. Svenske og engelske ord er også populært. Franske ord som entrecote er også populært.
6. Importord finner vi overalt. Mest utbredt er i de yngre kretser, der inputen er oftere og meir kreativ.
7. Mest populære namn i Norge i 2006 var Jonas, Mathias og Alexander. De kommer frå henholdsvis kristendommen, kristendommen og gresk. Enda et eksempel på at samfunnet blir internasjonalt.
8. Forkortelser og uttale-skrift er utbredt i SMS-verdenen. Slang-ord er mye brukt her.
9. Ti ord som er kommet inn i Norge de siste 20 årene:
Computer, chips, keyboard, harddisk, Internett, display, software, printer, modem, skateboard.