Oppgaver til tre tekster i Panorama, 16.03.11

Tekst 1:
Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger (Dag Solstad, fra Svingstol, 1967)

1. "Vi" i teksten er samfunnet. Forandringer er at man ikke skal gjøre ting så vanskelig, men konkrete og enkle ting.

2. Mennesker er mest kreative som barn. Derfor tror jeg forfatteren mener at et barn sier ting direkte og rett fra levra, men at de mener noe annet. De vet ikke alltid hvilke ting som henger sammen, derfor henger ikke alltid det de sier på greip.

3. Teksten er ikke enkel og lett, men kreativ og "barneaktig". Slik sett er har den skjønnlitterære trekk. Samtidig her det litt sakprosa og livet.


Kjærlighet (Hanne Ørstavik, Kjærlighet, 1997)

1. Jon prøver å høre motorlyden fra bilen. Men han ser ut av vinduet der moren skal komme.
a) Åpne øyne, stirre og blunke.
b) Jon stirrer ut av vinduet, og blunker vilt samtidig han prøver å holde øynene konstant åpne.

2. Vibeke virker ikke veldig medfølende ovenfor Jon, og Jon venter på moren.
a) Han setter pris på henne og venter veldig på henne.
b) Hun er opptatt av seg selv.

3.
a) Hun stryker håret sitt, og liker det selv. På slutten ber hun Jon stryke håret hennes.
b) Nærkontakt?


Fatso (Lars Ramslie, fra Fatso, 2004)

1. Hovedpersonens problem er dårlig selvtillit. Han hater seg selv!

2. Det blir fremstilt subjektivt. At dårlig selvtillit og negativitet er en selvfølge.

3. Teksten er jo ekstremt negativ, språket er også det. Blir lei meg av å lese den!

4. Han er så bundet oppi sin egen tanke at han er feit og kjedelig, at han tror alle mener det.

5. Hvis boken ikke handler om at ting blir bedre, synes jeg det er rart. Hovedpersonen innser nok at ikke alle hater han.

6. Mange gutter har kanskje ofte dårlig selvtillit på samme måten som Rino. Siden gutter liker den, regner jeg med at det endrer seg til det positive.