Tøm teksten s. 104 og oppgave 1-3 s. 314

10. Freuds teorier får betydning for forfatternes fremstilling av litterære personer. Han utfordrer det etablerte synet, og tror på det ubevisste sjeleliv. Personene har gjerne en rasjonell og kontrollerbar side, og en ukontrollerbar. Freuds psykoanalyse fikk stor betydning.
11. kjennetegnet til 30-talls romaner er psykologiske romaner, der personene er overlatt til seg selv.
12. Aksel Sandemose har skrevet “En flyktning krysser sitt spor”. Her gir han oppveksten skylden for at et mord blir begått. Han skildrer mannsverdenen med samfunnsmessige og psykologiske skildringer.
13. Stram of consciousness er bevissthetsstrøm, og betegner den konstante strømmen av vekslende tanker og følelser som et menneske har i bevisst tilstand. James Joyce og Knut Hamsuns Sult er gode eksempler på dette.
14. Virginia Woolf er en kjent feminist, forfatter og essayist. Hun skrev “Et eget rom” som er regnet som et av 1900-tallets viktigste feministiske bidrag. Typisk for hennes skrivestil er å følge flere personer. Og man får presentert et bestemt øyeblikk fra ulike synsvinkler. Hun bruker mye indre dialog og mye tankesprang.
15. Kafkask er en stil som er typisk for Franz Kafka. Det er snakk om tekster som uttrykker angst og fremmedfølelse. Verden synes å være en ubegripelig labyrint, der menneskene er brikker i et spill de ikke kan reglene for. Folk prøver å finne svar, men blir stanset av regler og lover.
16. a) Ernest Hemingway er en historieforteller som skriver kort og nøkternt. Enkel oppbygning og det er mye dialoger. Det er lite forklaringer, men mye sanseuttrykk. Har skrevet “Og solen går sin gang”.
Karen Blixen var en annen historieforteller. Hun er mer fantasifull med forvekslinger og mysterier. Lett språk, men med røtter fra eventyr og myter. Det gis ikke en enkel beskrivelse av personer, men heller hvilket inntrykk andre har av dem. Har skrevet blant annet “Min afrikanske farm”.
b) Hemingway brukte Top of the iceberg-teknikken. Den gikk ut på å skjule ting mellom linjene, det vil si å bruke dyp forståelse i teksten. Det skaper stor spenning, og man kan tolke ting på ulike måter. To eksempler på dette er Cora Sandels “Kunsten å myrde” og Alexander Kiellands “Karen”.
17. Eksempler på modernistiske lyrikere:
- Herman Wildenvey
- Olaf Bull
- Rolf Jacobsen
- Claes Gill
- Halldis Moren Vesaas
- Inger Hagerup
- Nordahl Grieg
Utenlandske:
- Guillaume Apollinaire
- Ezra Pound
- Thomas Sterns Eliot
18. Dikt om kjærlighet, livet og døden kalles sentrallyrikk. Dette er fordi det er sentrale motiver og temaer i lyrikken til alle tider. Et eksempel er "Selma" av Herman Wildenvey. En annen sentrallyriker er Olaf Bull.

Ditt og datt

1. Bilder som illustrerer 1900-1945:
"Top of the iceberg"
src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLEQqx6bl05NKwoqww_zfLCIAKs3M5aWyq1AlquiuVDSse6fDTSa8zYny8jbQmMsLspFEbmbf9iP_JWq4VphKSVdQgH19e8lLp9fSVMzq5ctzDim91RKr3qwEwMGBDWR6FnSTGJee8/s320/wq-iceberg-underwater.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5570933188530027026" />

Surrealisme


Sentrallyrikk


Franz Kafka




2. Modernistiske dikt er frie dikt. Man åpner en ny tid, og bryter med gamle tradisjoner. Går imot historiske konvensjoner, og fremmer menneskets evne til å skape.




1. Som jeg skrev i oppgavene over, så skriver Sandemose at oppveksten har mye å si. At oppveksten kan være skyld i blant annet mord, noe som skjer i dette tilfellet. At man blir påvirket av familie, miljø og arv og at det former man som person. Han kommenterer ungdommer som om det er negativt, setter dem i et dårlig ly. Om dette er tilfeldig eller ikke er ikke lett å si, men det tyder på at samfunnet har endret seg og at det utvikler ungdommene til noe negativt.
2. Janteloven er negativ og at vi tror at vi er best. Jeg tror ikke dette gjelder i Norge. Selv om det regjerer i noen miljøer, tror jeg ikke dette er en påstand som passer Norge.
3. - Man skal elske og respektere sin medmennesker
- Man skal tro på seg selv
- Man skal sette seg likt med andre og leve i pakt med naturen

Den russiske revolusjon

Den russiske revolusjon


I Russland var det tsarene som hadde styrt i flere tiår. Tsaren og hans medsammensvorne ville ha mer makt, samtidig som et demokrati ikke skulle innføres. Moderne industri skulle gi landet noe nytt. Undertrykkelse og store klasseforskjeller gjorde at mange ungdommer sluttet seg til revolusjonære partier. Dette utviklet seg stadig mer. Bønder stormet adelens gods og delte landområder seg imellom, og soldater nektet å skyte mot demonstranter. Tsarveldet var slutt. Den nye regjeringen ville demokratisere landet, men fikk ikke helt folkets makt etter mye misnøye de siste årene. Derfor gikk folk sammen å dannet egne råd. Lenin fikk med seg folket og fikk mer og mer makt. Han hadde egne politistyrker som kartla og arresterte motstandere, noe som gjorde arbeidet hans enklere. Dette ble via “det røde armè” en viktig brikke i det store puslespillet som utgjorde kommunisme.
Man deler opp revolusjonen i to, februar-revolusjonen og oktober-revolusjonen. Februar-revolusjonen var da det ble opptøyer da et stort antall innbyggere angrep politi og soldater. Oktober-revolusjonen var starten på kommunismen, der man mente at revolusjonen kom planlagt for å oppnå revolusjon og utvikling mot det kommunistiske. Bolsjeviker var medlemmer av Lenins arbeiderparti og som hadde majoritet.
Leninisme er bygget på marxismen av Marx og Engels, videreført av lenin. Det er Lenins modell for sosialisme i Sovjet, hvordan han ville videreføre marxismen slik at det ville fungere i Sovjet.
Lenin ville det beste for folket ved å innføre kommunisme. Han skjøt anarkister og hadde selvsagt ikke sitt på det tørre. Stalin tenkte mest på seg selv og skjøt alle. Hadde neppe en god mening med det han gjorde.
Stalinisme er definisjonen på en videre kommunisme og et totalitært samfunn. Regimet Stalin hadde ved å drepe og drive slavedrift. Han mente selv han tok Lenins tanker videre, men er nok enda mer grotesk og skadende.
At Sovjet ble en totalitær stat betyr at man ikke kunne tenke annerledes. For eksempel i Norge hvor vi har sosialdemokrati, ville kanskje en Frp-er blitt skutt om han hadde ytret sine meninger. Det er ikke rom for annerledes tenkning. Mange mener Cuba og Burma er totalitære samfunn den dag i dag.

Forelesning om modernismen av Elin Marie Voie 17.01.11

Modernismen er et paraplybegrep for en lang rekke kunstretninger og stilarter som gjør seg gjeldende i første halvdel av 1900-tallet. Kunsten bryter radikalt med tidligere tiders normer og former for kunst – spesielt med realismens virkelighetsforståelse. Modernismen blir et opprør mor tradisjonene.

Det finnes også ulike modernistiske retninger. Ekspresjonisme uttrykker kunstnerens innerste følelser, i en forvridd fremstilling av verden. Kubisme ble brukt til å forme naturen ved geometriske figurer. Surrealistisk kunst inspirert av det ubevisste. Dadaisme er kulturelle bevegelser. Anarki og kynisme preget dette. Futurisme er fremtidsrettet, hvor blant annet fart og teknologi var i sentrum.
Modernisme, modernitet og det moderne prosjekt er familiære begreper. Modernisme bryter med tidens kunst og er fremtidsoptimisme. Modernitet er betegnelsen på fremtidsoptimismen som kommer etter renessansen, en sekulariseringsprosess, opprør mot den absolutte sannhet.Det moderne prosjekt handler om å strekke seg etter frihet, fornuft, opplysning og fremskrittet.
Den nye virkeligheten er samfunnsutvikling: verdenskriger, fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, atomtrussel og kald krig. Lett å komme med ideologi som fascismen som er en “lett utvei”, dette som var utspringet.
Den nye verden oppleves som kaotisk og uforståelig. Det råder etter hvert en fremtidspessimisme og eksistensiell krisetilstand. Kunsten skulle speile den nye kaotiske og uoversiktlige verden. For å gjøre det måtte kunstnerne ta i bruk et nytt formspråk.

Den moderne romanen beskriver indre tilstander i større grad enn ytre handlinger. Temaer som fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende. Kronologien brytes og det eksperimenteres med fortelleroller og synsvinkelbruk. Stream of consiousness – fortellermåte der usammenhengende tanker strømmer gjennom romanfigurens bevissthet. James Joyce – Ulysses.
Den moderne lyrikken bryter med alle slags etablerte normer for diktet. Fri rytme – uten rim med nye ukonvensjonelle emner fra den moderne verden. Språkbruken er frigjort fra alle regler og det brukes sterke og overraskende bilder
Marcel Duchamp (1887-1968), fantastisk kunstner! Se her

Modernismen i norsk litteratur ser man i Sult av Hamsun og i Obstfelders dikt. Gjennombruddet kom etter 2. verdenskrig mest innenfor lyrikken. I romanene til Vesaas, Borgen, Sandemose finner vi modernistiske trekk og senere også Dag Solstad. Rolf Jacobsen og Claes Gill skriver modernistiske dikt i 30-årene. Etter krigen og særlig på 60-tallet får vi mange modernistiske lyrikere.


Eskpresjonisme handler om å formidle sterke indre, ofte angstfylte opplevelser, i et spontant og intuitivt formspråk. Naturen og omgivelsene blir omformet slik at den speiler kunstnerens sinn. (Munchs bilder)

Oppgjøret etter 1. verdenskrig


1. Europa var store under 1. verdenskrig. De største landene var involvert og ga verdensdelen stor makt. Men etter krigen ble fredsavtaler forhandlet og landene var mer eller mindre tilbake til utgangspunktet. USA hadde før krigen gjeld til Europa. Etter krigen hadde Europa en gjeld på 10 millioner dollar til USA. Dette første til en ekstrem økonomisk makt, og de regnes som vinnerne av krigen.

2. Frankrikes statsminister Clemenceau mente at Wilsons 14 punkter var tull. Han sa: “Selv Gud nøyde seg med 10”. Dette sa han først og fremst fordi han likte dårlig den idealismen som var vist i de 14 punktene. Men tyskerne likte ikke denne avtalen. Det ble protester, men de kunne ikke gjenoppta krigen, så avtalen ble skrevet under.

3. Da serberne ble drevet ut av sitt eget land av tyskere, bulgarere og østerrikere, ville de danne sin egen stat sammen med kroater og slovenere. Denne staten, Jugoslavia, ble dannet i desember 1918. Både kroatene og slovenerne ville ha så mye makt som mulig, men seberne fikk gjennomslag for det meste. Det toppet seg med at Beograd ble hovedstad. Disse små-konfliktene kan ha sammenheng med Balkan-krigen på 1990-tallet. Alle vil ha mest mulig makt, og da krasjer det etter hvert.

4. Folkeforbundet var en internasjonal organisasjon som ble opprettet i Versailles-traktaten for å fremme nedrustning, ordne opp i uenigheter mellom land og forbedre arbeids- og levekår blant verdens befolkning. Det brøt ut internasjonale tvister mellom partene i Folkeforbundet, og det ble svekket. En faktor for at det ikke ble noen suksess var også at flere stormakter var ikke med. Russland ble utestengt, Tyskland og USA var heller ikke med. Dette førte kanskje til en noe useriøs holdning og det ble ingen suksess.

5. Tyskerne klarte seg akkurat etter 1. verdenskrig. Under Versailles-traktaten ble de omtrent tvunget til å skrive under fredsavtalen med de ti punktene, ettersom det ble truet om å gjenoppta krigen. Dessuten mistet Tyskland landområder til Danmark.

Tøm teksten s. 80 Panorama (01.12.10)

1. Vi kaller 1830-årene for språkprogrammenes, ideenes og ideologiens tid. Dette kommer av at det var tiåret da nordmenn diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk.
Vi kaller 1840-årene for dokumentasjonens tid fordi det i dette tiåret ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket.
1850-årene og siste halvdel av 1800-tallet ble kalt iverksettingens tid fordi ideen om et norsk skriftspråk ble satt ut i livet.

2. Det var mye nasjonsbyggingen på 1800-tallet fordi det ble samlet inn nasjonale kulturminner, som f. eks. eventyr og folkemusikk. Språkminner fra det norrøne språket var også relevante opplysninger.

3. Arbeidet med et norsk skriftspråk er nasjonsbyggende arbeid fordi det fører nasjonen sammen, og får sin egen identitet i en annen grad enn før.

4. Aasen var interessert i disse sammenhengene på grunn av at han ville skape noe ekte norsk. Da måtte han ta fra alle dialekter, og det gamle stråket.

Peder Slettingdalen 6. desember kl. 15:50 Rapporter
Tøm teksten side 80
1. 1830-årene var det tiåret da nordmennene diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk, og derfor kalles vi denne perioden språkprogrammene, ideenes og ideologienes tid.

1840-årene kalles dokumentasjonenes tid fordi det ble samlet informasjon om det norske språket.

1850-årene kalles iverksettingens tid fordi da ble ideene om et nytt skriftspråk satt ut i livet.

2. Norge var blitt et mer selvstendig land i 1814 og fikk sin egen grunnlov. Derfor ble det viktig å finne Norges egen identitet med nasjonsbygging.

3. Arbeidet med skriftspråket var nasjonsbyggende arbeid fordi det var en måte å finne det typisk norske på. Aasen gikk rundt i landet og skrev ned hvordan nordmenn pratet og lagde et språk ut ifra informasjonen han fant.

4. Før Norge kom i Union med Danmark hadde man et norrønt språk. Dette språket sto i direkte forbindelse med bygdespråket. Dette var grunnlaget for Aasens arbeid med å samle dialekter i landet og lage et “norskt” språk.

5. Aasen og Knudsens arbeid hadde noen likheter. Bak arbeidet lå det nasjonale motiver – inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken - , demokratiske idealer – etter påvirkning fra den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen, og sosiale interesser – bl.a. gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv, og folkeopplysningstanken fra opplysningstiden. Folket skulle få et skriftspråk de kunne kjenne seg igjen i.

6. Målet med innsamlingsferdene til Ivar Aasen var å få oversikt over ordforrådet og grammatikken i de norske dialektene.

7.

8. På grunnlag av gramatikken og ordboka utarbeidet Aasen et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut, og la det fram i boka Prøver af Landsmaalet i Norge.

9. Knudsens arbeid kalles fornorskingslinjen fordi han bygde et språk ut ifra det danske og fornorsket det. Han byttet ut de bøte konsonantene med de harde. F. eks. blød ble til bløt og bog ble til bok.

10. Aasen og Knudsen ville begge bygge språket sitt på den norske tal, men forskjellen var at Knudsen ønsket å bygge det på “den dannede dagligtale” som den dannede overklassen i byene pratet. Det var for ham “den landsgyldige norske uttale”.

11. Språklig purisme: minst mulig lån fra andre språk og mest mulig hjemlige språktrekk
Språket skulle være mer lydrett enn det

12. I Stockholmmøtet i 1869 diskuterte man ortografiske forhold. På møtet var blant annet Henrik Ibsen og Knud Knudsen. Dette møtet var et av de viktigste hendelsene i arbeidet med språklig skandinavisme.

Imperialisme og kolonisering

1. Imperialisme er at man vil ha makt utover sine egne grenser. Dette henger sammen med kolonisering, økonomiske motiver, strategiske motiver og ideologiske motiver.
2. Medisiner var viktig for imperialistene fordi når man skulle overleve i oversjøiske områder måtte man beskytte seg mot malaria og andre tropesykdommer.
3. Berlinkonferansen var et forhandlingsbord i Berlin i Tyskland hvor stormaktene kunne diskutere “spilleregler” og hvordan de skulle forholde seg i forhold til hverandre når det gjaldt å erobre kolonier i Afrika.
4. Britenes mål var å skaffe seg sammenhengende kolonirike fra Kapp til Kairo, bunn til topp.
5. Frankrike tok kontroll over Vest- og Nord Afrika. Dette gjaldt Algerie, Tunis og Marokko.
6. De tyske koloniene i Afrika var noen områder i sør og øst. Disse plassene var ikke sammenhengende, noen som var ugunstig. Tyskland var for trege ut i kolonikampen.
7. British South Africa Company var et selskap som leitet etter mineraler i Afrika for britene. Dette førte ofte til at det kom mange hvite og bosatte seg i disse områdene.
8. Handelskolonier var der afrikanere produserte råvarer for europeerne.
9. Naturgummi var sevje fra slyngplanter som afrikanerne hentet i jungelen.
10. Britene styrte kolonier indirekte. Det betyr at de bygde på de lokale høvdingmakten som allerede insisterte.
11. Å styre kolonier direkte er å styre dem uten mellomledd, å gjøre de så like stormakten som mulig.
12. Boerne var en gruppe nederlandske folk som bodde helt på sørspissen av Afrika.
13. Sepoyene var de indiske soldatene som gjorde opprør mot Storbritannia da britene ville ta over makten.
14. Indian National Congress var noe som ble stiftet av lærere, journalister og leger. Dette var folk som ville at India ikke bare skulle stå og se på at alle tok over makten, men at flere indere skulle lede landet og ha null diskriminering.
15. Kua var Indias helligste symbol. Da det ble dannet foreninger for å beskytte disse, fikk inderne en samlingsfølelse av kjærlighet, omsorg og velstand.
16. Det som menes med at India var “juvelen i kronen”, er at India var veldig viktig og verdifull for Britene. Britiske handelsmenn tjente stort i India helt side 1500-tallet.
17. Varene europeerne var spesielt interessert etter i Kina var silke, te og porselen.
18. Taipingopprøret var et opprør utført av en stor del fattige bønder og gikk ut på at de ønsket et mer rettferdig samfunn. Det startet sør-vest i Kina i 1850 og varte i 14 år. Konflikten var den mest blodige som fant sted på 1800-tallet og den skal ha kostet i alt 20 millioner mennesker livet.
19. Bokseropprøret var i 1900 da et folk som kalte seg “sannhetens og rettens knyttneve” gjorde opprør og gikk til angrep på kristne. Opprørerne ble kalt boksere av europeerne.
20. Samuraiene var skatteoppkrevere og krigere for høyadelen i Japan. De var en krigerkaste.
21. Japan kom i konflikt med Russland fordi begge landene var interessert i blant annet Korea og Taiwan. Japan vant krigen over Russland, noe som vakte oppsikt.
22. Bakgrunnen for krimkrigen var det langvarige motsetningsforholdet mellom Tyrkia og Russland. Russerne ønsket adgang fra Svartehavet til Middelhavet, og Frankrike og Storbritannia gikk inn på Tyrkias side for at Russerne ikke skulle få innflytelse på Balkanhalvøya og Middelhavet.
23. Russland tok kontroll over deler av Sentral-Asia også: nomadefolket i Kasakhstan, jordbrukerne i Usbekistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Turkmenistan.
24. Monroedoktrinen var lansert av den amerikanske presidenten James Monroe, og gikk ut på USA ville betrakte enhver innblanding i Amerika som en fiendtlig handling. Det var spesielt rettet mot tidligere koloniherrer i Amerika.
25. Abraham Lincoln var en republikaner som ble valgt til president i Amerika i 1860.
26. Homestead act var en lov om at nybyggere kunne få 640 mål jord nesten helt gratis mot å dyrke den.
27. Mexico mistet det nåværende Texas, Arizona, Utah, Nevada og California til Amerikanerne i løpet av 1800-tallet.
28. Det som menes med “onkel Sams bakgård” var statene i Mellom-Amerika og i det karibiske hav, da USA hadde store interesser der.
29. Caudillos var diktatorer som styrte i de Sør-Amerikanske landene mot slutten av 1800-tallet. Disse var eid av jordeierne, som hadde den politiske makten.
30. Det ble revolusjon i Mexico i 1910 fordi noen ville kvitte seg med utenlandsk kapital tok makten. Samtidig bøndene opprør og det endte med at det ble bedre levekår for det fattige flertallet.

Konsulatsaken
Norge og Sverige hadde felles konsulater i utlandet. Norge kunne ha egne konsulater, for det sto i grunnloven. Men de sparte penger på å ha felles med Sverige, men dette endret seg litt på 1890-tallet. For at konsulatene skulle bli bedre for Norge, måtte de kjenne Norge bedre. Både innenfor næringslivet og handelsflåten. Venstre gikk for å løse denne saken. Og etter at Christian Michelsen vant valget med Samlingspartiet, kom svenskene med et forslag om egne konsulater, men svensk utenriksminister. Dette godtok ikke nordmennene, og Christian Michelsen ble statsminister og “Ut av unionen!” var det nye slagordet.

Unionsoppløsningen
Den ble erklært 7. juni. Konsulatsaken er en viktig del av unionsoppløsningen. Videre var maktkampen mellom Konge og Storting. Dette startet med at kongen måtte ha tillit hos flertallet i Stortinget for å vedta ulike lover og handlinger. At Norge feiret 17. mai irriterte også svenskekongen. Kiel-traktaten ble mottatt negativt i Norge, og prins Christian Fredrik stilte seg i spissen for selvstendighet. Videre godtok svenskekongen at Norge fikk beholde egen grunnlov og indre selvstyre mot at den nye norske kongen var svensk. Norge og Sverige fikk også etter hvert separate lovverk.